Det norske språket i stadig endring

På hvilken måte har det norske språket forandret seg med innvandring? 

Det norske språket har alltid vært i endring, og endrer seg stadig nå og. Det er det jeg skal drøfte i denne delen, om hvordan det norske språket har endret seg. Jeg snakker om kebabnorsk, ungdomsspråk med slang og om hva det vil si å være flerspråklig i Norge. Jeg skal snakke om den Kebabnorsk ordboken i forhold til kebabnorsken vi har en del av i kulturen vår i dag.  

Tabuord

Før i tiden både snakket og skrev folk i Norge på en litt høflig og rolig måte. Det var nesten en plikt å tiltale fremmede som ”De” og forfattere brukte et litt mer tilbaketrekkende språk som ikke skulle fornærme noen. På den tiden var ord som ”herregud!”, ”faen!” og ”satan!” ord som ikke skulle sies, altså tabuord. Slike ord var betegnelsen på banning, og det å banne skulle man helst ikke gjøre, det var noe ”fy, fy!”.

 Slang og kebabnorsk

Dette har endret seg. Nå tiltaler man ikke fremmede for ”De” lenger i en samtale, de fleste forfattere bruker et røft, direkte og tøft språk i sine verk og noen bruker til og med ord som sees på som banning. Det norske språket har endret seg drastisk de siste ti årene, spesielt hos norske ungdommer. De unge menneskene i et samfunn er de mest påvirkelige, de fleste er åpne for nesten alt og tar imot det meste fra andre kulturer. De liker å utforske ting, og derfor har ungdomsspråket fått tilsatt spesielt slang. Dette er ord som egentlig ikke er nødvendige i en setning, men som brukes uansett for å uttrykke meningen og følelsene mye klarere. Slang har også alltid vært mer eller mindre en del av språket vårt.

  ungdomssprak.jpg slang.jpg

http://www.hallgren-fallgren.se/bok1.asp?id=169

http://www.fagbokforlaget.no/?isbn=978-82-450-0383-3

Kebabnorsk er noe annerledes enn slang. Dette er ord som har blitt en liten del av det norske språket, og er på en måte et språk i seg selv. Kebabnorsk ble først brukt mye for omtrent åtte til ti år siden, og brukes bare mer og mer i hverdagen, mens slang alltid har blitt brukt. På samme måte som slang brukes mest av ungdommer, er det også de unge som bruker kebabnorsk.

Kebabnorsk er et norsk språk med en del låneord fra ikke-vestlige land som Marokko (både arabisk og berbisk), Somalia, Pakistan, Spania og Tyrkia. Også engelske ord er en del av kebabnorsken. Kebabnorsk er hovedsakelig snakket på østkanten i Oslo og flertallet av de som bruker det er i hovedsak ungdommer med innvandrerbakgrunn. Det finnes heller ingen bestemt skrivemåte for disse ordene, kanskje fordi det sjeldent brukes skriftlig. Kebabnorsk er en snakkemåte, men når man først skal skrive det, kan mange ord bli skrevet på forskjellige måter. For eksempel ”sjpa” og ”shpaa”, ”pernchood” kontra ”pænsjått”, og ”tært” kontra ”tert”. Forfattere som bruker kebabnorsk i sine tekster, vil begrunne skriveforskjellene på kebabnorske ord med naturlige årsaker, altså at det kommer an på den naturlige skrivemåten man er vant til.

shpaa.jpg

Håkon Bolstad http://www.nrk.no/programmer/tv_arkiv/typisk_norsk/3599583.html 

Andreas E. Østby gav ut, i 2005, en bok som skulle oversette ord som tilhører kebabnorsken. Han syntes det var på tide at vi fikk en ordbok som tok for seg begrepene som brukes i Norge, men som ikke alle forstår. Dette er en ordbok som forklarer forskjellige ord i kebabnorsken. Andreas Østby har forklart ordenes betydning, opprinnelse og eventuelt uttale hvis den er forskjellig fra skrivemåten. Han er oversetter og filosof, og det var under oversettelsen av roman Et rødt øye av Jonas Hassen Khemiri, Andres Østby fikk ideen om å skrive en kebabnorsk ordbok. Han mente at det var på tide nå, slik at også andre folk som ikke omgikk kebabnorsk kunne lære seg om det. Han syntes også at det var på høy tid med en ny utgave av en slik ordbok fordi den siste slangordboka ble gitt ut i 1984.

  kebabordbok.jpg

http://www.gyldendal.no/new/default.aspID_Publisher=6&ID_Category=3FAA25B5E95AE474C1256C4C005E7BCE

Flerspråklighet

I hele verden er det å være to- eller flerspråklig vanlig, også her i Norge. Når man er to- eller flerspråklig har man et annet morsmål enn norsk, hovedsakelig et morsmål fra et minoritetsspråk som ikke brukes overalt i samfunnet. Slike minoritetsgrupper kan være arabisk i Norge, somalisk i Storbritannia, norsk i USA, samisk i de skandinaviske land, indianske språk i Amerika osv. Slike minoritetsgrupper må også lære seg det offisielle språket i landet, her er det norsk som gjelder. Vanligvis er det morsmålet som blir lært først, fordi det er det språket familien snakker sammen hjemme. Man kan også være flerspråklige på andre måter. I Norge er det bestemt at norske skoleelever skal ha undervisning i Engelsk, samt et fremmedspråk de kan velge selv. Utvalget av dette fremmedspråket avhenger av hva den bestemte skolen kan tilby elevene sine. Innvandrere som kommer inn i landet når de er voksne, blir ofte flerspråklige med to til tre forskjellige språk; deres morsmål, det offisielle språket i landet og engelsk. Engelsk er et internasjonalt språk og undervises på skoler i de fleste land rundt omkring i verden.

Man kan også være flerspråklig uten å kunne alle språkene like godt og på samme nivå.

Det finnes noen punkter som avgjør hvordan dette foregår.

Vi kan

         ”mestre språkene like godt, som morsmål.” Da mestrer man alle språkene man har lært seg like godt, og like godt som man mestrer morsmålet sitt.

         ”mestre ett av språkene som morsmål og i tillegg gjøre oss forstått og kommunisere på ett eller flere av de andre språkene.” Dette vil si at man kan et av språkene like godt som man kan morsmålet, og at man kan gjøre oss selv forstått ovenfor andre mennesker og kommunisere med andre på ett eller flere av språkene.

         ”mestre ett av språkene som morsmål og forstå, men ikke snakke, ett eller flere av de andre språkene.” Da kan man et av språkene like godt som morsmålet sitt, og man kan forstå, men ikke snakke, ett eller flere av de andre språkene.

                                          Tema VG1 – side 197 ”Ulike måter å være flerspråklig på” 

Det å være flerspråklig kan være en fordel i det norske samfunnet, spesielt på skoleplassen. Gjennom å lære nye språk, lærer vi også om nye kulturer. Det å kunne mange forskjellige språk, er også en fordel når man skal lære seg flere nye språk. Når man skal lære seg et nytt språk, sammenligner man gjerne ofte nye ord og uttrykk med det språket man allerede kan fra før, om det er morsmålet, andrespråket eller andre fremmedspråk.

Reklamer

48 kommentarer den “Det norske språket i stadig endring”

  1. Tom Nielsen Says:

    Utrolig bra skrevet, fant en annen bra kebabnorsk ordbok på http://gutts.no/2011/12/kebabnorsk/ også:) Tusen takk!

  2. granitt Says:

    Vi er et organisere frivillige og opprinnelse en moderne metode i vårt samfunn. Din netto miljø gitt oss verdifull informasjon å jobbe med. Du skaffe gjort en illevarslende jobb og hele vårt samfunn vil være takknemlig til deg.

  3. kolli Says:

    granitt, e du homo

  4. Marius Mork Rydal Says:

    I like trains.

  5. Tuva Standish Says:

    Jeg liker tog jeg også, skal vi være sammen? så kan vi blæste en tert dame osv.

  6. Amar Wahid Al-Ghadafi Says:

    HARAAAAM!

  7. Ali Abdul Holmlia Gængstern Terte Blæstern Says:

    Hvafaen gøtta, walla jeg blæster dere i mens jeg røyker en gerro. Høra, trenger dere fluser, ring meg.. 2 ligg 50kr

  8. Per Matteus Says:

    Jeg går og sier det til Pappa 😦

    Jeg er redd av utledninger som deg 😦

  9. Roald Amundsen Says:

    Jeg var først!

  10. Mia Graadahl Says:

    Herlighet…Eg like Justin Bieber 🙂

  11. Mia Graadahl Says:

    kolli lol

  12. Mia Graadahl Says:

    kebab

  13. Mia Graadahl Says:

    jeg er den gode fee

  14. Mia Graadahl Says:

    DET ER TID FOR FREDAGS KOSS ingen kims ingen KOOS!!

  15. Mia Graadahl Says:

    FØLG andy_boy00 på insta

  16. Mia Graadahl Says:

    følg meg minny_mia på insta

  17. Mia Graadahl Says:

    eg kjenne kompisen te Justin bieber

  18. Mia Graadahl Says:

    arhh kebab altså

  19. Mia Graadahl Says:

    mjau

  20. Mia Graadahl Says:

    what does the fox say??? dingringdingringring

  21. Mia Graadahl Says:

    I hear melodies in my head…

  22. Mia Graadahl Says:

    vær litt yolo folkens
    ta det kuli

  23. Mia Graadahl Says:

    pølse

  24. Mia Graadahl Says:

    feite doris

  25. Mia Graadahl Says:

    hahaha eyoo

  26. Mia Graadahl Says:

    JUSTIN BIEBERRRRRRRRRR

  27. Mia Graadahl Says:

    OHH DU HEILAGE KEBAB!!

  28. ræv Says:

    freee nelson mandelaaa

  29. ræv Says:

    Mia Graadahl hore????

  30. Mia Graadahl Says:

    Lol

  31. kuli Says:

    blæster deg fækka jævel


  32. ahh baby. d e en spennende chat humse gutter

  33. magne Says:

    jævla barnslige unger ass………

  34. Løk Van Sauesen Says:

    hei. jeg er en litt rond grisepenis . vil du være homoen min ? Det er jo fint å være en hus inni en sausk berg-og-dal-bande-løk.


  35. allah er min same… much love

  36. Mia Graadahl Says:

    hahaha ka fillen??

  37. Per Olav Says:

    Ok


  38. Barnslige folk dokker andre e som har komentert dette!

    Bra skreve! (Y)

  39. Andrè Says:

    følg ihleb3k på insta

  40. løøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøøk Says:

    følg frida_jento på insta

  41. kuk svelger kaisa Says:

    liker ossssssssssttrrrr
    lkjhghfgds

  42. die christoffer Says:

    kafae

    chris

  43. Weberg Says:

    kjeften på deg din kuksvelger

    -Weberg


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: